Travløp

Slik spilles det

Et travløp starter med at hestene stilles til start etter reglement, med krav til identitet og helse. Hesten må ha hestepass utstedt av DNT eller godkjent utenlandsk organisasjon, og helsekort skal medbringes.

1. Start — Hestene stiller ved startstreken etter reglement.
2. Løpet — Kusken styrer hesten i trav fra sulkyen.
3. Mål — Plassering og tid avgjør resultatet.

Spill på trav skjer gjennom totalisator, der innsatsen samles i en pott og gevinsten deles mellom de riktige rekkerne. Du kan satse på enkeltløp eller kombinasjoner, og gevinsten avhenger av spilltype og antall vinnere.

Reglene

Travløp i Norge omfatter totalisatorløp, registrerte premieløp, prøveløp, mønstringsløp og ponniløp, alle arrangert etter løpsreglementet. Hesten må være sertifisert og identifiserbar med hestepass.

• Hesten skal gå i trav, ikke galopp.
• Varmblod og kaldblod konkurrerer ikke mot hverandre.
• Ponniløp er unntatt fra de ordinære distansereglene.
• Sprintdistanse er 1600–1999 meter.

Varianter

• Varmblodstrav — Travhester av varmblodstype, konkurrerer i egne løp.
• Kaldblodstrav — Travhester av kaldblodstype, egen klasse i Norge.
• Ponniløp — Løp for ponnier, regulert separat.
• Prøveløp — Løp for å teste hest og ekipasje.
• Mønstringsløp — Løp der hesten vises frem og vurderes.

Disse variantene følger samme grunnleggende prinsipp, men har egne regler for hestetype, distanse og formål.

Opprinnelse

Travsporten regnes som Norges eldste organiserte sportsgren, med de første kjente organiserte travløpene i 1832. Organisert totalisatorspill på trav startet i 1928, og sporten har utviklet seg siden 1800-tallet.