Whist

Slik spilles det

Whist er et stikkspill der 4 spillere danner to lag. En vanlig kortstokk på 52 kort uten jokere brukes, og hver spiller får 13 kort. Spillet går over 13 stikk, og målet er å vinne flest mulig av dem.

• Utdeling — Kortene blandes og deles ut én etter én til hver spiller, slik at alle får 13 kort.
• Utspill — Spilleren til venstre for giveren spiller ut første kort. Deretter legger de andre spillerne ett kort hver med klokken.
• Følge farge — Hvis en spiller har kort i utspilt farge, må de legge et slikt kort. Har de ikke, kan de legge et hvilket som helst kort.
• Stikkvurdering — Høyeste kort i utspilt farge vinner stikket, med mindre en trumfvariant brukes, der trumf går over.
• Neste utspill — Vinneren av stikket spiller ut til neste stikk, og slik fortsetter det til alle 13 stikk er spilt.

Reglene

Whist har enkle grunnregler: følg farge hvis du kan, og høyeste kort vinner. Ess er høyest, 2 er lavest. I poengvarianter får laget poeng for stikk utover seks, ofte 1 poeng per stikk over 6.

Varianter

Whist har flere varianter som endrer målsettingen eller antall spillere. De vanligste er klassisk whist, Grand, Nolo og 2-player whist.

• Klassisk whist: rent stikkspill, mål om flest stikk.
• Grand: meldingsvariant der man prøver å ta flest mulig stikk.
• Nolo: meldingsvariant der målet er å ta færrest mulig stikk.
• 2-player whist: moderne variant for to spillere med annen struktur.

Opprinnelse

Whist er dokumentert som et britisk kortspill fra 1700-tallet og regnes som en viktig forløper til bridge. Spillet kom til Norge gjennom den europeiske kortspilltradisjonen og er etablert i klubber og regelkilder.

• Britisk opphav — Whist har røtter i 1700-tallets Storbritannia.
• Forløper til bridge — Bridge utviklet seg fra whist med budgivning og kontrakter.
• Norsk tilknytning — Spillet kom til Norge via europeisk tradisjon og er omtalt i norske regelkilder.